Nynorskordboka
janusansikt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit janusansikt | janusansiktet | janusansikt | janusansikta |
Opphav
frå latin; etter namnet til guden Janus, som hadde to ansiktTyding og bruk
om sak eller person: noko som viser seg frå to ulike sider;