Nynorskordboka
amenore, amenoré
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein amenore | amenoreen | amenorear | amenoreane |
| ein amenoré | |||
| amenoréen | amenoréar | amenoréane | |
Uttale
amenoreˊOpphav
av gresk a-, men ‘månad’ og rhein ‘flyte’Tyding og bruk
bortfall av menstruasjon; jamfør dysmenore