Nynorskordboka
vrangstrikke, rangstrikke
vrangstrikka, rangstrikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rangstrikkaå rangstrikke | rangstrikkar | rangstrikka | har rangstrikka | rangstrikk!rangstrikka!rangstrikke! |
| å vrangstrikkaå vrangstrikke | vrangstrikkar | vrangstrikka | har vrangstrikka | vrangstrikk!vrangstrikka!vrangstrikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rangstrikka + substantiv | rangstrikka + substantiv | den/det rangstrikka + substantiv | rangstrikka + substantiv | rangstrikkande |
| vrangstrikka + substantiv | vrangstrikka + substantiv | den/det vrangstrikka + substantiv | vrangstrikka + substantiv | vrangstrikkande |
Tyding og bruk
strikke slik at maskene blir vrengde ut inn