Nynorskordboka
deputert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| deputert | deputert | deputerte | deputerte |
Opphav
gjennom dansk deputere, frå fransk; av latin ‘skjere av, velje ut’Tyding og bruk
- som er utsending eller representant
- om utanlandske forhold: som er medlem av ei folkevald, lovgjevande forsamling
- brukt som substantiv
- dei deputerte i Kongressen