Nynorskordboka
delikatere
delikatera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å delikateraå delikatere | delikaterer | delikaterte | har delikatert | delikater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| delikatert + substantiv | delikatert + substantiv | den/det delikaterte + substantiv | delikaterte + substantiv | delikaterande |
Uttale
delikateˊreFaste uttrykk
- delikatere segete eller innta med glede;
nyte- fuglane delikaterer seg med småkryp og planter