Nynorskordboka
dekatere
dekatera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dekateraå dekatere | dekaterer | dekaterte | har dekatert | dekater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dekatert + substantiv | dekatert + substantiv | den/det dekaterte + substantiv | dekaterte + substantiv | dekaterande |
Uttale
dekateˊreOpphav
av fransk de- og catir ‘gje glans’, av cati ‘appretur, glans’; jamfør de-Tyding og bruk
etterbehandle tekstilar for å minske glans og krymping