Nynorskordboka
debutere
debutera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å debuteraå debutere | debuterer | debuterte | har debutert | debuter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| debutert + substantiv | debutert + substantiv | den/det debuterte + substantiv | debuterte + substantiv | debuterande |
Uttale
debuteˊreOpphav
frå fransk; jamfør debutTyding og bruk
stå fram (offentleg) eller gjere noko for første gong
Døme
- ho debuterte på Trøndelag Teater;
- debutere med ein roman;
- debutere som møteleiar;
- debutere på ny stadion