Nynorskordboka
daudkjøt, daudkjøtt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit daudkjøt | daudkjøtet | daudkjøt | daudkjøta |
| eit daudkjøtt | daudkjøttet | daudkjøtt | daudkjøtta |
Tyding og bruk
- svampete, kjenslelaust vev i sår
- slapp og dårleg trent muskulatur
Døme
- kvitte seg med feitt og daudkjøt
- i overført tyding: overflødig eller uproduktiv del av noko
Døme
- staben har litt daudkjøt;
- det er ikkje rom for daudkjøt på laget