Nynorskordboka
danoman
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein danoman | danomanen | danomanar | danomanane |
Opphav
av mellomalderlatin danus ‘dansk’ og -man (1Tyding og bruk
person som er kritikklaust oppglødd for alt dansk