Nynorskordboka
korrelere
korrelera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korreleraå korrelere | korrelerer | korrelerte | har korrelert | korreler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| korrelert + substantiv | korrelert + substantiv | den/det korrelerte + substantiv | korrelerte + substantiv | korrelerande |
Tyding og bruk
vere samanheng (mellom);
stå i høve (til)
Døme
- forbruket korrelerer med inntekta