Nynorskordboka
clou
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein clou | clouen | clouar | clouane |
| inkjekjønn | eit clou | clouet | clou | cloua |
Uttale
kluOpphav
frå fransk ‘spikar’Tyding og bruk
Døme
- clouet er å finne måtar å takle problema på