Nynorskordboka
personsøkar, personsøkjar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein personsøkar | personsøkaren | personsøkarar | personsøkarane |
| ein personsøkjar | personsøkjaren | personsøkjarar | personsøkjarane |
Tyding og bruk
elektrisk signalapparat som varslar ein person når nokon ringjer eit spesielt nummer