Nynorskordboka
tilføye
tilføya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilføyaå tilføye | tilføyer | tilføydde | har tilføydd | tilføy! |
| har tilføytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilføydd + substantiv | tilføydd + substantiv | den/det tilføydde + substantiv | tilføydde + substantiv | tilføyande |
| tilføytt + substantiv | ||||
Opphav
gjennom bokmål; frå lågtyskTyding og bruk
føye til, leggje til
Døme
- dei la planen ut til høyring, tilføydd ein del presiseringar