Nynorskordboka
unnlating
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei unnlating | unnlatinga | unnlatingar | unnlatingane |
Tyding og bruk
det å unnlate noko;
noko som ikkje blir gjort (men burde gjerast)
Døme
- unnlating av å søkje om løyve;
- straffbare handlingar og unnlatingar