Nynorskordboka
bønfalle, bønnfalle
bønfalla, bønnfalla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bønfallaå bønfalle | bønfell | bønfall | har bønfalle | bønfall! |
| å bønnfallaå bønnfalle | bønnfell | bønnfall | har bønnfalle | bønnfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bønfallen + substantiv | bønfalle + substantiv | den/det bønfalne + substantiv | bønfalne + substantiv | bønfallande |
| bønnfallen + substantiv | bønnfalle + substantiv | den/det bønnfalne + substantiv | bønnfalne + substantiv | bønnfallande |