Nynorskordboka
bønemøte, bønnemøte
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit bønemøte | bønemøtet | bønemøte | bønemøta |
| eit bønnemøte | bønnemøtet | bønnemøte | bønnemøta |
Tyding og bruk
religiøst møte (1, 2) der ein er samla for å be (1, 2)
Døme
- halde bønemøte;
- gå på bønemøte