Bokmålsordboka
devise
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en devise | devisen | deviser | devisene |
Opphav
fra fransk ‘inndeling’Betydning og bruk
- kort, spøkefull karakteristikk av en person;valgspråk, motto på skjold, fane eller lignende
- sjekk eller veksel i utenlandsk valuta