Bokmålsordboka
detonere 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å detonere | detonerer | detonerte | har detonert | detoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| detonert + substantiv | detonert + substantiv | den/det detonerte + substantiv | detonerte + substantiv | detonerende |
Opphav
av fransk de- og ton ‘tone’Betydning og bruk
synge eller spille falskt, særlig med for lav tone