Bokmålsordboka
croone
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å croone | crooner | croona | har croona | croon! |
| croonet | har croonet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| croona + substantiv | croona + substantiv | den/det croona + substantiv | croona + substantiv | croonende |
| croonet + substantiv | croonet + substantiv | den/det croonede + substantiv | croonede + substantiv | |
| den/det croonete + substantiv | croonete + substantiv | |||
Uttale
kruˋneOpphav
av engelsk croon ‘nynne’Betydning og bruk
synge dempet og sentimentalt (i mikrofon)