Bokmålsordboka
utsynning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utsynning | utsynningen | utsynninger | utsynningene |
Opphav
norrønt útsynningr, av ut og sørBetydning og bruk
vind fra sørvest;
jamfør landsynning