Bokmålsordboka
uttaking, uttaing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uttaing | uttaingen | uttainger | uttaingene |
| en uttaking | uttakingen | uttakinger | uttakingene | |
| hunkjønn | ei/en uttaing | uttainga | uttainger | uttaingene |
| ei/en uttaking | uttakinga | uttakinger | uttakingene | |