Bokmålsordboka
predatere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å predatere | predaterer | predaterte | har predatert | predater! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
predatert + substantiv | predatert + substantiv | den/det predaterte + substantiv | predaterte + substantiv | predaterende |
Betydning og bruk
jakte på byttedyr