Bokmålsordboka
desimere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desimere | desimerer | desimerte | har desimert | desimer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| desimert + substantiv | desimert + substantiv | den/det desimerte + substantiv | desimerte + substantiv | desimerende |
Opphav
av latin decem ‘ti’, opprinnelig ‘ta ut hver tiende (mann av en hær til straff, henrettelse)'Betydning og bruk
gjøre fåtallig;
redusere (sterkt)
Eksempel
- torskestammen er blitt desimert