Bokmålsordboka
monokrom 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monokrom | monokromen | monokromer | monokromene |
Opphav
etterleddet av gresk khroma ‘farge’Betydning og bruk
fotografi eller bilde i svart-hvitt eller i variasjoner innenfor én farge