Bokmålsordboka
tamarind
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tamarind | tamarinden | tamarinder | tamarindene |
Opphav
av arabisk tamr hindî ‘indisk daddel’Betydning og bruk
tropisk tre i erteblomstfamilien med fjærlignende blader, gule blomsterklaser og spiselige belger;
Tamarindus indica