Bokmålsordboka
videreformidle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å videreformidle | videreformidler | videreformidla | har videreformidla | videreformidl!videreformidle! |
| videreformidlet | har videreformidlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| videreformidla + substantiv | videreformidla + substantiv | den/det videreformidla + substantiv | videreformidla + substantiv | videreformidlende |
| videreformidlet + substantiv | videreformidlet + substantiv | den/det videreformidlede + substantiv | videreformidlede + substantiv | |
| den/det videreformidlete + substantiv | videreformidlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
formidle (2) videre
Eksempel
- videreformidle opplysninger;
- han har videreformidlet sin lokalkunnskap