Artikkelside

Bokmålsordboka

depravere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å depraveredepravererdepravertehar depravertdepraver!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
depravert + substantivdepravert + substantivden/det depraverte + substantivdepraverte + substantivdepraverende

Opphav

gjennom fransk; fra latin av de- og pravus ‘ond, slett’

Betydning og bruk

forringe moralsk;
  • brukt som adjektiv
    • en depravert person