Bokmålsordboka
samlivsbrudd, samlivsbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et samlivsbrott | samlivsbrottet | samlivsbrott | samlivsbrottasamlivsbrottene |
| et samlivsbrudd | samlivsbruddet | samlivsbrudd | samlivsbruddasamlivsbruddene |
Betydning og bruk
det at ektefeller eller samboere skiller lag