Bokmålsordboka
råskrelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å råskrelle | råskreller | råskrella | har råskrella | råskrell! |
| råskrellet | har råskrellet | |||
| råskrelte | har råskrelt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| råskrella + substantiv | råskrella + substantiv | den/det råskrella + substantiv | råskrella + substantiv | råskrellende |
| råskrellet + substantiv | råskrellet + substantiv | den/det råskrellede + substantiv | råskrellede + substantiv | |
| den/det råskrellete + substantiv | råskrellete + substantiv | |||
| råskrelt + substantiv | råskrelt + substantiv | den/det råskrelte + substantiv | råskrelte + substantiv | |
Opphav
av rå (4Betydning og bruk
skrelle (2 matplanter i rå tilstand
- brukt som adjektiv:
- råskrelte poteter