Bokmålsordboka
korrelere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korrelere | korrelerer | korrelerte | har korrelert | korreler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| korrelert + substantiv | korrelert + substantiv | den/det korrelerte + substantiv | korrelerte + substantiv | korrelerende |
Betydning og bruk
være sammenheng (mellom);
stå i forhold (til)
Eksempel
- forbruket korrelerer med inntekten