Bokmålsordboka
improvisatorisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| improvisatorisk | improvisatorisk | improvisatoriske | improvisatoriske |
Betydning og bruk
som er gjort uten forberedelser eller planlegging
Eksempel
- måtte ty til improvisatoriske løsninger