Bokmålsordboka
hutu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hutu | hutuen | hutuer | hutuene |
Betydning og bruk
folkeslag i Rwanda og Burundi i det sentrale Afrika
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hutu | hutuen | hutuer | hutuene |