Bokmålsordboka
funke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å funke | funker | funka | har funka | funk! |
| funket | har funket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| funka + substantiv | funka + substantiv | den/det funka + substantiv | funka + substantiv | funkende |
| funket + substantiv | funket + substantiv | den/det funkede + substantiv | funkede + substantiv | |
| den/det funkete + substantiv | funkete + substantiv | |||
Opphav
fra svensk funka, kortform av funktioneraBetydning og bruk
fungere, funksjonere, virke
Eksempel
- samarbeidet funker ikke i det hele tatt;
- musikken på den nye plata funker godt