Bokmålsordboka
ettervise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ettervise | etterviser | etterviste | har ettervist | ettervis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ettervist + substantiv | ettervist + substantiv | den/det etterviste + substantiv | etterviste + substantiv | ettervisende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- ettervise feil;
- de kan ikke ettervise utgiftene