Bokmålsordboka
dekatere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dekatere | dekaterer | dekaterte | har dekatert | dekater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dekatert + substantiv | dekatert + substantiv | den/det dekaterte + substantiv | dekaterte + substantiv | dekaterende |
Uttale
dekateˊreOpphav
av fransk de- og catir ‘gi glans’, av cati ‘appretur, glans’; jamfør de-Betydning og bruk
etterbehandle tekstiler for å minske glans og krymping