Bokmålsordboka
dekantere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dekantere | dekanterer | dekanterte | har dekantert | dekanter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dekantert + substantiv | dekantert + substantiv | den/det dekanterte + substantiv | dekanterte + substantiv | dekanterende |
Uttale
dekanteˊreOpphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin de- og canthus ‘kannetut’; jamfør de-Betydning og bruk
helle væske over i et annet kar for å skille den fra bunnfallet
Eksempel
- dekantere vin