Bokmålsordboka
daff
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
daff | daft | daffe | daffe |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
daffere | daffest | daffeste |
Betydning og bruk
Eksempel
- hun er daff og apatisk;
- valkampen er temmelig daff