Bokmålsordboka
daddel 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en daddel | daddelen | dadler | dadlene |
Opphav
gjennom lavtysk dadel; fra gresk daktylos ‘finger, daddel’Betydning og bruk
avlang steinfrukt av daddelpalme
Eksempel
- fikener og dadler