Bokmålsordboka
klinsje, clinche
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å clinche | clincher | clincha | har clincha | clinch! |
| clinchet | har clinchet | |||
| å klinsje | klinsjer | klinsja | har klinsja | klinsj! |
| klinsjet | har klinsjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| clincha + substantiv | clincha + substantiv | den/det clincha + substantiv | clincha + substantiv | clinchende |
| clinchet + substantiv | clinchet + substantiv | den/det clinchede + substantiv | clinchede + substantiv | |
| den/det clinchete + substantiv | clinchete + substantiv | |||
| klinsja + substantiv | klinsja + substantiv | den/det klinsja + substantiv | klinsja + substantiv | klinsjende |
| klinsjet + substantiv | klinsjet + substantiv | den/det klinsjede + substantiv | klinsjede + substantiv | |
| den/det klinsjete + substantiv | klinsjete + substantiv | |||