Bokmålsordboka
cancan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cancan | cancanen | cancaner | cancanene |
Uttale
kanˊkan; kanˊgkangOpphav
fra fransk , trolig barnespråksform for canard ‘and’Betydning og bruk
(parisisk) varietédans med høye beinspark