Artikkelside

Bokmålsordboka

-børing

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -børing-børingen-børinger-børingene

Opphav

jamfør norrønt byrðingr ‘handelsskip, lastebåt’; av bord (2

Betydning og bruk

  1. etterledd i navn på visse båttyper;
    i ord som fembøring
  2. person fra det stedet som førsteleddet nevner;