Bokmålsordboka
bytting 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bytting | byttingen | byttinger | byttingene |
Opphav
norrønt býtingBetydning og bruk
i folketro: stygt, vanskapt barn som en trodde de underjordiske hadde lagt i vogga i stedet for et menneskebarn