Bokmålsordboka
buste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buste | buster | busta | har busta | bust! |
| bustet | har bustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| busta + substantiv | busta + substantiv | den/det busta + substantiv | busta + substantiv | bustende |
| bustet + substantiv | bustet + substantiv | den/det bustede + substantiv | bustede + substantiv | |
| den/det bustete + substantiv | bustete + substantiv | |||
Opphav
av bustBetydning og bruk
gjøre bustete
Eksempel
- vinden bustet til håret hans
Faste uttrykk
- buste segreise bust
- kjenne nakkehårene buste seg
- buste seg til
- gjøre seg bustete
- buste seg til på håret
- om hår: bli bustete
- håret buster seg til