Bokmålsordboka
buffé, buffe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en buffe | buffeen | buffeer | buffeene |
| en buffé | |||
| bufféen | bufféer | bufféene | |
Uttale
bufeˊOpphav
gjennom fransk; fra middelalderlatin bufetum ‘praktbord’Betydning og bruk
- møbel til å ha dekketøy i
- tillaget mat som er satt fram på bord eller disk, som en forsyner seg selv av
Eksempel
- en buffé med godt utvalg av varm- og kaldretter;
- i spisesalen kan en velge mellom buffé og dagens meny
Faste uttrykk
- stående buffémat som er satt fram slik at gjestene forsyner seg selv
- møtet avsluttes med stående buffé i naborommet