Bokmålsordboka
bråtebrenning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bråtebrenning | bråtebrenningen | bråtebrenninger | bråtebrenningene |
hunkjønn | ei/en bråtebrenning | bråtebrenninga |
Betydning og bruk
det å brenne opp sammenraket løv, kvist og kvas i hager og lignende;
jamfør bråte (1)