Bokmålsordboka
bruksplikt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bruksplikt | bruksplikten | bruksplikter | brukspliktene |
hunkjønn | ei/en bruksplikt | bruksplikta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bruksplikt | bruksplikten | bruksplikter | brukspliktene |
hunkjønn | ei/en bruksplikt | bruksplikta |