Bokmålsordboka
brennkopper
substantiv hankjønn
| flertall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| brennkopper | brennkoppene |
Opphav
av brenne (1Betydning og bruk
smittsom hudsykdom med betennelse under skorpene av sprukne blemmer;
jamfør kopper (1, 1)
| flertall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| brennkopper | brennkoppene |