Bokmålsordboka
botlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å botlegge | botlegger | botla | har botlagt | botlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| botlagt + substantiv | botlagt + substantiv | den/det botlagte + substantiv | botlagte + substantiv | botleggende |
Betydning og bruk
ilegge bot, bøtelegge