Bokmålsordboka
bortfalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bortfalle | bortfaller | bortfalt | har bortfalt | bortfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bortfalt + substantiv | bortfalt + substantiv | den/det bortfalte + substantiv | bortfalte + substantiv | bortfallende |
Betydning og bruk
Eksempel
- punkt to på dagsordenen bortfaller;
- spørsmålet bortfaller