Bokmålsordboka
bimbo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bimbo | bimboen | bimboer | bimboene |
Uttale
bimˊboOpphav
gjennom engelsk; fra italiensk ‘lite barn, baby’Betydning og bruk
tiltrekkende, men uintelligent ung kvinne
Eksempel
- er en jente blond og sexy, blir hun lett betraktet som bimbo